Bavarian saddle manufacture for the highest demands

Mulige årsaker til ryggproblemer hos hester

Problemer med ryggraden

Ser vi bort fra beinbrudd, som kan forårsake akutte eller – om de forblir uoppdaget – kroniske ryggproblemer etter fall eller andre ulykker, er det hovedsakelig tre vanlige forandringer eller avvik i ryggraden som kan være knyttet til ryggsmerter. Kan være – men må ikke nødvendigvis være det! Som hos mennesker gjelder også hos hester at de kan ha slike funn uten å oppleve smerter.

Den vanligste tilstanden kalles Kissing Spines – et komplisert medisinsk faguttrykk finnes: Thorakolumbalt interspinalt syndrom. Syndromet påvirker ryggtaggene på ryggraden – lange ben-“pigger” som strekker seg opp fra ryggvirvlene. I området rundt manken er disse ryggtaggene lengst (de utgjør den benete strukturen under manken). Videre langs ryggraden blir de kortere, men er fortsatt flere centimeter lange. Når avstanden mellom de tilgrensende ryggtaggene er redusert eller de overlapper, kan de gnisse mot hverandre når hesten krummer eller bøyer ryggen, noe som potensielt kan være svært smertefullt. Denne berøringen stimulerer også nytt beindannelse, som kan forverre tilstanden over tid.

Kissing Spines blir vanligvis diagnostisert hos hester mellom seks og ni år (man antar likevel at deformasjonene kan oppstå tidligere, muligens som følge av mangeltilstander eller for tidlig belastning på ryggraden). Om de gir problemer, avhenger blant annet av hva hesten må prestere – i sportsgrener som western eller sprangridning, som krever mye ryggbruk, kan tilstanden merkes tydeligere.

En annen vanlig diagnose hos hester er leddgikt i leddene som forbinder ryggvirvlene bevegelig med hverandre. Ved leddgikt krymper den myke bruskveven som polstrer de beinendene som møtes bevegelig i leddet. Dette skjer som følge av mekanisk slitasje eller betennelsesprosesser. I det sene stadiet av sykdommen slites også beinet.

Som hos mennesker er leddgikt en vanlig aldersrelatert slitasje som i noen grad kan forebygges, men som knapt kan unngås helt. Imidlertid kan leddgikt også utvikles hos unge hester som følge av overbelastning på uferdige ledd eller gjennom skader, og blir da et livslangt problem som dessverre ikke kan kureres.

Den tredje tilstanden er spondylose – en delvis avstivning av ryggraden (også her finnes det likheter med aldersrelatert spondylose hos mennesker). Ved spondylose blir slitte elastiske strukturer (mellomvirvelskiver, leddbånd) erstattet av uelastisk beinvev, noe som reduserer bevegeligheten i det berørte området av ryggraden betydelig. Spondylose kan forårsake betydelige smerter i fasen når ny benvev dannes – når prosessen er fullført, kan smertene heldigvis avta.

En god nyhet: Problemer med mellomvirvelskivene – som slitasje eller skiveprolaps, som relativt ofte plager mennesker – er svært sjelden hos hester. Hvorfor dette er tilfelle er uklart, men vi klager ikke!

Problemer med muskler, leddbånd eller nerver

Ryggraden er det bærende rammeverket i hestens rygg – men først gjennom samspillet mellom ryggmusklene som er knyttet til beinstrukturen, samt de støttende mage- og brystmusklene, sener og leddbånd, nerver, blod- og lymfekar, blir den til en levende, bevegelig og energisk hesterygg.

Forstuinger, strekk, kompresjonsskader, muskelspenninger, klemming av nerver, små rifter i sener og leddbånd, vevsskader forårsaket av direkte trykk eller gnag, eller på grunn av redusert blod- og/eller lymfeforsyning: Slike og andre mindre eller større lesjoner i ryggområdet er ikke uvanlige og kan også føre til akutte eller kroniske ryggsmerter.

Lesjonene kan oppstå på flere måter:
 
  • Plutselig: som følge av ulykker eller brå, feil/ukontrollerte bevegelser.
  • Over tid: gjennom kronisk overbelastning eller feilbelastning, eller på grunn av en uegnet sal.
  • Sekundært: som følge av avlastende holdninger som hesten har tillagt seg for å unngå smerte fra en primær lesjon (kanskje også i ryggen, men muligens også i beina).
Akutte lesjoner av den første typen er ofte enkle å forstå – de leges som regel av seg selv med tilstrekkelig hvile og eventuelt terapeutisk støtte og er dermed en avsluttet historie. Det er imidlertid viktig å forebygge at hesten utvikler avlastende holdninger. Avhengig av skadens alvorlighetsgrad bør helingsprosessen derfor ledsages av rikelige, rolige bevegelsesmuligheter, forsiktig, profesjonelt veiledet trening og/eller fysioterapi.

Betydelig mer komplekse er lesjoner som oppstår på grunn av overbelastning eller feilbelastning av hestens rygg. Det kan sammenlignes med livsstilsrelaterte ryggplager hos mennesker: En ærlig lege vil forsiktig forklare sin pasient at massasje/akupunktur/elektroterapi/og lignende kanskje gir midlertidig lindring, men at smertene sannsynligvis vil komme tilbake uten endringer i visse vaner. Det samme gjelder for hester: Hvis de underliggende årsakene til ryggproblemene ligger i mangelfull eller feilaktig opplæring, dårlige ridevaner/feil hjelpemidler, overbelastning eller til og med mangel på bevegelse (ofte to sider av samme sak, da en stillestående hest raskere blir overbelastet), kan bare en endring i "livsvanene" gi varig bedring. Slike endringer ligger imidlertid utenfor hestenes kontroll, og derfor må hesteeiere aktivt ta grep i sine dyrs beste interesse.
 

Uklare årsaker. Kan det være livsstilen?

Ryggproblemer uten klare funn – for å forstå dem, må vi huske: En hesterygg er ikke naturlig tilpasset å bære en rytter (uansett hvor tilsynelatende innbydende den kan se ut til å være for det). Dette betyr imidlertid ikke at hester ikke kan gjøre det utmerket. Men for å kunne bære rytterens vekt på en bærekraftig, altså sunn måte, må hesten lære seg nye bevegelsesmønstre. Den umiddelbare, "naturlige" reaksjonen på tilleggsvekten i brystvirvelområdet er en stramming (stivhet) i ryggmusklene. Gjennom utdanning må hesten lære å kunne spenne og slappe av ryggmusklene igjen fritt og i stedet bære vekten på en annen måte: grovt sett ved å bruke bakparten mer aktivt og løfte ryggen. Å lære disse bevegelsene korrekt er en essensiell del av en grundig utdanning. Når opplæringen ikke er helhetlig, skjer dessverre feil.

En kritisk faktor er de bevegelsesmønstrene som mange moderne fritidshester tvinges inn i av hensyn til eiernes behov og begrensninger: Hester som står dag etter dag uten stimulans og med begrenset mobilitet på et lite paddock-område eller i boksen, og deretter blir ridd intensivt uten tilstrekkelig oppvarming, vil, selv med utmerket gymnastisering, nesten uunngåelig utvikle ryggproblemer. Bevegelsesspekteret deres mangler rett og slett for mange viktige deler, fra timer med rolig gressing, turer og arbeid fra bakken til korte spurter med lekekamerater. (Tenk deg en person som tilbringer dagene på kontor og annenhver ettermiddag trener hardt med vektløfting – høres ikke spesielt sunt ut, gjør det vel?)

Hester er bevegelsesdyr; deres bevegelsesapparat er optimalisert for et liv med nesten kontinuerlig, men overveiende rolig bevegelse. Fri bevegelse reduserer spenninger, styrker muskler og leddbånd, holder bein, brusk og ledd sunne – og gjør hester glade. Ikke uten grunn krever ministeriet for landbruk og ernæring i sine retningslinjer for hestevelferd flere timers daglig bevegelsesmuligheter, og særlig tilstrekkelig fri bevegelse. Som et absolutt minimum anbefaler veterinærer to timer daglig bevegelse, hvorav minst én time skal være fri bevegelse. Dersom selv disse minimumskravene ikke oppfylles, blir bevegelsesapparatet sårbart for kroniske problemer, og hestens helse står på spill.
 

Salens rolle når det gjelder ryggproblemer

En godt tilpasset sal er – i tillegg til korrekt bevegelse – den andre essensielle forutsetningen for å ri en hest ryggvennlig og sunn. Dårlig saltilpasning kan skade hestens rygg på mange måter. Hvis disse feilene ikke rettes opp i tide, og tapet av helse og bevegelighet ikke adresseres konsekvent, kan det oppstå permanente skader som hesten vil lide under resten av sitt liv, og som til og med kan gjøre den uegnet som ridehest.

Typiske tilpasningsfeil som kan føre til ryggproblemer hos hesten:
 
  • Salen ligger direkte på manken eller berører manken under visse bevegelser.
  • Salen begrenser skulderen – enten når hesten står eller er i bevegelse.
  • Salputene gir ikke tilstrekkelig frihet til ryggraden.
  • Salen er for smal eller for kort, slik at den ikke utnytter den tilgjengelige kontaktflaten på hestens rygg optimalt, noe som unødvendig øker trykket.
  • Salen følger ikke ryggens bue, svever delvis i luften, eller ligger i ekstreme tilfeller bare punktvis på (brodannelse ved for liten bue, ustabilitet over tyngdepunktet ved for stor bue). Trykkpunktene overbelaster ryggen kraftig.
  • Salens laveste punkt ligger ikke på hestens bæresone.
  • Salen er for lang.
Mulige smertefulle konsekvenser:
 
  • Muskelspenninger.
  • Muskelatrofi (trykkrelatert muskelsvinn).
  • Trykk- og gnagskader på brusk og leddbånd.
  • Bursitt (slimposebetennelse).
  • Ryggvirvelblokader på grunn av feilholdninger (små forskyvninger i virvelleddene som begrenser ryggens fleksibilitet og skaper en ond sirkel av bevegelighetsbegrensninger, feilstillinger, spenninger og nye blokader).
  • Trykkpunkter: Hudskader, i verste fall åpne sår eller nekroser (dødt vev som følge av dårlig blodtilførsel).

Dette må du ha i en godt tilpasset sal

Ved profesjonell tilpasning av en sal (det vil si valg/konfeksjonering/skreddersøm av salbommen og tilpasning av den riktige polstringen) finnes det en rekke justeringer som bestemmer spesifikke salegenskaper.
 
  • Kanalbredde og vinkel på bomjernet: sørger for mankefrihet og korrekt passform i skulderområdet (skulderen er fri når hesten står og kan gli uhindret under salen i bevegelse).
  • Bredden på salen: sørger for frihet til ryggraden.
  • Lengde, bredde og bue på setet: sørger blant annet for optimal utnyttelse av den tilgjengelige kontaktflaten.

... og dette holder hele hestelivet

Ryggformen hos en hest blir ikke bare bestemt av skjelettets struktur, men også i stor grad av muskulaturen. Mens skjelettet stort sett når sin endelige form ved avslutningen av vekstfasen, endres ryggmuskulaturen nesten kontinuerlig gjennom hele hestens liv. Årstidsvariasjoner, endringer i treningsregimet, perioder med sykdom eller helse, samt naturlige aldringsprosesser, kan føre til betydelige endringer i ryggens form – en sal som passer perfekt i dag, kan derfor etter noen måneder være langt fra optimal.

Derfor er det som regel ikke tilstrekkelig å la en sal tilpasses profesjonelt bare én gang. Du bør investere i en sal som har enkle justeringsmuligheter, som justerbar kanalbredde og/eller utskiftbart bomjern, samt en så fleksibel polstring som mulig, som gjør det enkelt for saltilpasseren å justere bue og kanalbredden.

Så har vi kort beskrevet salfilosofien til Iberosattel. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du gjerne besøke vår nettside eller be om prislisten og mer informasjon her.

Hotline: (+49) 09179 / 964117

Årsaker til ryggproblemer: få gratis og uforpliktende informasjon fra Iberosattel!