Behandle ryggproblemer hos hesten

Smerte fører til muskelspenninger og manglende vilje til bevegelse. Ved et brudd eller annen akutt skade er det riktig å unngå bevegelse i de berørte kroppsdeler. Ved de fleste ryggproblemer derimot, er det ønskelig at hesten fortsetter – eller til og med intensiverer – bevegelsen (ridning er imidlertid stort sett unntatt fra denne anbefalingen). Avhengig av situasjonen kan fri bevegelse, målrettet fysioterapi, eller begge deler være den beste løsningen – og forutsetningen for at bevegelsesterapi kan begynne, er at hesten er smertefri.

For systemisk behandling gis smertestillende medisiner gjennom fôr eller injeksjoner i blodet. For lokaliserte smerter er lokal behandling mindre belastende, som for eksempel injeksjoner direkte i vevet på stedet for smertene, eller bruk av plaster som gradvis slipper ut virkestoffet gjennom huden. Ved artrose kan medisiner også injiseres direkte i de berørte leddene.

Naturmedisinere kjenner til en rekke medisinske planter som har betennelsesdempende og dermed smertelindrende effekter. Ved leddsykdommer og andre smertefulle plager i bevegelsesapparatet kan spesielt geitemamma, ingefær, capsaicin (stoffet i paprika) og pilebark være til hjelp. (Den sistnevnte inneholder salisylsyre, det naturlige forbildet til aspirin.)

Det er også gjort gode erfaringer med grønnleppet musling: Det finnes flere studier som bekrefter at pulverisert ekstrakt har en beskyttende og regenererende effekt på leddene.

Naturmidler gir ikke rask effekt, men virker ved langvarig, regelmessig bruk som kosttilskudd. Med riktig bruk er det ikke ventet noen bivirkninger, i motsetning til farmasøytiske preparater.

Den viktigste rollen i smerteterapien knyttet til ryggproblemer spilles av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs – Non-steroidal anti-inflammatory drugs). Dette er virkestoffer som lindrer både smerte og betennelsesprosesser. NSAIDs er kjent for de fleste av oss fra menneskemedisin – Aspirin, Ibuprofen, Diclofenac og mange andre vanlige smertestillende og febernedsettende midler tilhører denne kategorien.

Kortikosteroider har en sterkere betennelsesdempende effekt – de fleste kjenner dem under navnet kortison. Disse virkestoffene undertrykker betennelsesprosesser svært effektivt, men de er kjent for å ha betydelige bivirkninger ved langvarig bruk.

Den tredje relevante medikamentklassen for smerteterapi er opioider – dette inkluderer svært potente smertestillende midler som morfin og fentanil, som kan forårsake betydelige bivirkninger hos hester, som kraftige opprørthetstilstander. Derfor spiller lokalbedøvelse en dominerende rolle i langtids smerteterapi.
 

Leddinjeksjoner – altså injeksjon av smertestillende og betennelsesdempende medisiner direkte inn i det berørte leddet – er et alternativ ved fremskreden artritt. På grunn av den lille, men alltid tilstedeværende risikoen for at bakterier kan komme inn i det ellers hermetisk lukkede leddet, anbefales de av veterinærer først når systemisk smertelindring og betennelsesbehandling ikke er tilstrekkelig.

For ledinjeksjoner benyttes:

Hyaluronsyre – en seig substans med spesielle flytegenskaper, som den viktigste komponenten i den naturlige leddvæsken, og som primært beskytter leddbrusken mot ytterligere slitasje.
Langtidskortison – har en sterk betennelsesdempende og smertelindrende effekt over lengre tid.
Kroppens egne vekstfaktorer fra blodet: Platelet-Rich Plasma (PRP: trombocytt-rikt blodplasma) og Autologous Conditioned Plasma (ACP) hentes ferskt fra pasientens eget blod og injiseres direkte inn i leddet.

Mens hyaluronsyre og kortison først og fremst skal bremse fremgangen av leddskader, er det også grunn til å anta at de konsentrerte vekstfaktorene fra blodet ved ledinjeksjoner kan stimulere regenereringen av brusk. Om dette faktisk skjer, er imidlertid fortsatt ikke kjent.

Metodene innen fysioterapi for ryggproblemer inkluderer:

• Massasje og manuelle behandlinger (for å løsne eksisterende spenninger eller blokkeringer)
• Tøyningsøvelser som strekker ryggmuskulaturen og det lange nakkebåndet for å løsne opp
• Øvelser for leddmobilisering
• Øvelser som trener muskulaturen, altså ryggmuskulaturen og de tilhørende musklene; eventuelt på tredemølle
• Akvaterapi/Akvatrainer: Her befinner tredemøllen seg i et skulderhøyt container som kan fylles med vann til forskjellige høyder. Akvaterapi styrker muskulaturen ved å arbeide mot vannmotstanden og skåner smertefulle ledd gjennom oppdriften i vannet.

En avgjørende rolle i fysioterapibehandlingen av et hesteryggproblem spiller også eieren. Fysioterapeuten vil sette sammen et treningsprogram med øvelser for styrking av ryggmuskulaturen som du og hesten din bør gjøre regelmessig.

En av de mest verdifulle behandlingsmetodene for ryggsmerter er helt gratis: fri bevegelse. Enten det gjelder Kissing Spines, artrose, spondylose, tvang til å bruke sal eller uklare bevegelsesbegrensninger, er betydningen av fri bevegelse i håndteringen av kroniske ryggproblemer nesten umulig å overvurdere.

Evolusjonen har tilpasset hestenes bevegelsesapparat til et liv i bevegelse – hovedsakelig rolig bevegelse med et eller annet lite spurt av og til, motivert av fysiske og sosiale behov. Fri bevegelse er balsam for hesteryggen; den trener muskler og bånd, styrker bein, og holder brusk og ledd sunne. Den forebygger feilholdninger og spenninger – og reduserer eksisterende problemer.

Med mindre det er foreskrevet ro i boksen på grunn av akutte skader eller etter spesifikke behandlinger (som for eksempel leddinjeksjoner eller operasjoner), er en time fri bevegelse daglig et absolutt minimum for alle hester – og spesielt hester som lider av ryggsmerter bør få mulighet til å bevege seg fritt så mye som mulig.

Hvordan kan denne bevegelsen se ut?

• Gressing på (fortrinnsvis stor) beite
• Utgang i løsdrift eller paddock med bevegelsesinsentiver fra andre hester og romslig struktur (det minimale programmet for dette er maksimalt avstand mellom fôr- og vannstasjoner; med litt fantasi og innsats kan mye annet også ordnes)
• Avslappet turspasering

Hesteeiere som setter hesten på leid stall, har vanligvis – bortsett fra valget av stall – ikke så mye innflytelse på forholdene der. Men det hyppige turspaseringen er ikke berørt av dette – og den felles spaserturen kan bli en kjær vane for både hest og rytter. (Det er viktig å respektere hestens impulser så mye som mulig – for eksempel å stoppe av og til – og ikke overbelaste den i starten. Store runder og "spennende" terreng er ikke for uerfarne turfolk.) I tillegg er spaserturer ikke bare bra for ryggen og leddene, men også for hestens psyke – de mange erfaringene hesten får på tur gjør den mer balansert og modigere
 

Vann er bra for hester på mange måter: Vanntrening eller svømming kjøler ned, gir en behagelig massasje, og bevegelse i vann styrker muskulaturen uten å belaste leddene. Ikke alle har dette privilegiet, men hvis du har en passende bekk, grøft, dam, innsjø eller til og med havet i nærheten, bør du ikke nekte hesten muligheten til å bevege seg i vannet.

Alle hester kan forresten svømme, og de fleste gjør det gjerne – i alle fall når de først har overvunnet eventuelle tvil. Og akkurat som det gjelder for mennesker, gjelder det også for hester uten unntak: Svømming er utrolig bra for ryggen!

For at opprettholde helsen og veksten av bein, brusk, bindevev og muskulatur trenger kroppen en rekke vitaminer og andre stoffer.

Vitaminer, mineraler og visse aminosyrer (de såkalte essensielle aminosyrene) kan ikke dannes av kroppen selv – derfor er det viktig at disse stoffene finnes i tilstrekkelige mengder i fôret.

Andre stoffer kan kroppen syntetisere selv, men et ekstra tilskudd gjennom fôret kan være støttende.

Videre finnes det planteaktive stoffer som ligner kroppens egne regulatoriske stoffer og derfor har komplekse effekter på stoffskiftet. Eksempler på slike er de immunregulerende stoffene fra brennesle, teufelskralle, echinacea eller pil, de fordøyelsesfremmende bitre stoffene fra løvetann, og hjertehelbredende flavonoider fra hagtorn. Da planter og planteetere har en felles evolusjonshistorie, hevder naturmedisinere at slike stoffer er de første valg for behandling hos hester (og ikke bare hester).

Det finnes derfor – fra urtemikser til high-tech supermat – et bredt spekter av kosttilskudd for både friske hester og de med plager. Disse skal både sikre optimal tilførsel av vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer, samt bidra til støttende behandling av visse plager. For sykdommer i bevegelsesapparatet kan nyttige bestanddeler i tilskudd inkludere:

• Ingefær, capsaicin, pilbark, MSM (organisk svovel): virker betennelsesdempende og smertelindrende
• Hestehov: styrker bindevevet
• Brennesle: virker betennelsesdempende og fremmer avgiftning gjennom nyrene
• Hyaluronsyre, kondroitin, kollagenhydrolysat og glukosaminoglykaner: støtter leddenes metabolisme

Hovedbegrepet innen osteopati er lesjon eller blokkering: Dette refererer til en funksjonsnedsettelse av en anatomisk struktur i kroppen, som for eksempel en virvel, et ledd, en muskel, en nerve, en bindevevsstruktur, eller en kombinasjon av flere elementer som utgjør en funksjonell enhet. Funksjonsnedsettelsen av denne strukturen fører til smerte, feilholdning og bevegelsesforstyrrelser. Den klassiske, evidensbaserte medisinen og veterinærmedisinen er enig i dette konseptet i noen aspekter, men ikke nødvendigvis i sin helhet. Når det gjelder sykdommer i bevegelsesapparatet, har effektiviteten av osteopati imidlertid blitt dokumentert mange ganger.

Lesjoner oppstår enten ved en akutt overbelastning av den aktuelle strukturen (for eksempel ved en ulykke) eller ved kroniske feilbelastninger. Ofte påvirker en lesjon relaterte anatomiske strukturer, der den kan forårsake sekundærlesjoner. Slik dannes det ofte kjeder av årsakssammenhengende (men ikke nødvendigvis fysisk tilstøtende) lesjoner.

Osteopater har et arsenal av spesialiserte manuelle behandlingsteknikker som kan eliminere lesjoner og lesjonskjeder. Gjennom målrettet trykking, trekk, vridning eller bankelyd skal blokkeringer løsnes og lesjonene stimuleres til selvhelbredelse.

Spesielt innen behandling av ryggproblemer overlapper behandlingsmetodene som osteopater og fysioterapeuter bruker.

I tillegg til øvelser for muskelbygging, uttøyning og mobilisering, samt massasje og manuelle behandlinger som ligner på tilbudene fra en osteopat, tilbyr hestefysioterapeuter ofte akupunktur samt en eller flere enhetsbaserte behandlinger. Disse er ment å bidra til å løsne stive muskler, fremme blodsirkulasjon og redusere betennelse, og dermed støtte kroppens egen helbredelse:

• Varme- og kuldebehandlinger
• Infrarød bestråling
• Vibrasjonsbehandlinger (Matrix-Rhythmus-Therapy, ultralyd)
• Magnetfeltbehandling
• Elektrostimulering
• Laserterapi

For noen av disse terapiene finnes det vitenskapelig evidens for deres effektivitet (ofte ikke veldig omfattende), mens andre er mer erfaringsbaserte eller tilknyttet alternativ medisin.

Hvor behagelig en varmeteppe eller massasje kan være ved ulike plager, vet mange sannsynligvis fra egen erfaring. Selv om effekten av terapitepper ved ryggproblemer så langt kun har blitt undersøkt i mindre studier, kan vi med ganske stor sikkerhet anta at de også er gunstige for våre hester. Mange hesteeiere, veterinærer og fysioterapeuter er overbevist om at teppene har individuell effekt – vanligvis ser man i det minste tydelig hvordan hesten slapper av under behandlingen.

Hos hester med akutte eller kroniske ryggproblemer, det vil si skader eller andre tydelige bevegelighetsbegrensninger og smerte, kan terapitepper bidra til å lindre smerte og spenninger samt fremskynde helingen – men mer som et supplement til annen behandling. Bruken bør da vanligvis skje i samråd med den behandlende veterinæren eller fysioterapeuten.

Med et varmeteppe kan du gi hester med ryggsmerter fordelene ved en varmebehandling.

Markedet tilbyr i denne kategorien passive varmetepper (infrarøde tekstiler), som spesielt effektivt reflekterer deler av den utstrålte kroppsvarmen tilbake, samt akku-drevne varmetepper som inneholder et aktivt varmeelement.

Varmetepper kan hesten bruke også under trening, i flere timer eller til og med hele døgnet. Elektriske varmetepper er derimot mer egnet for kortere bruksperioder.

Batteridrevne massasjeputer hjelper med å lindre spenninger i ryggmuskulaturen. Under massasjebehandlingene bør hesten være bundet eller stå i boksen.

Magnetfelttepper sender ut et pulserende magnetfelt som skal fremme blodsirkulasjonen og stimulere helingsprosesser – både etter skader og i forbindelse med kroniske betennelser og spenninger. Tekkene legges på i omtrent en halv time, og behandlingen utføres ofte daglig eller flere ganger i uken i flere uker; regelmessige bruk er mulige og sannsynligvis også nyttige.

En årsaksbehandling av et ryggproblem kan egentlig kun sies å være aktuell i ett tilfelle: ved kirurgisk reseksjon av tornutskuddene ved Kissing Spines.

En "Kissing Spines"-symptomatikk – en for liten avstand mellom tornutskuddene på tilstøtende ryggvirvler – diagnostiseres ved hjelp av røntgenbilder. Det potensielt svært smertefulle ryggproblemet ble først beskrevet og definert i 1968. Den gang kom også raskt ideen om en kirurgisk korrigering av tornutskuddene: Hvis de benete utskuddene på virvlene er for lange, kan man jo bare korte dem ned litt?!

I dag blir ikke den relativt store inngrepet, som etterfølges av en flere ukers restitusjonsperiode med nesten fullstendig boks-ro, lenger utført uten nøye vurdering. Oppfølgingsstudier som har undersøkt langtidseffekten på større grupper av hester, har konkludert med at operasjonen lykkes for flertallet av de behandlede hestene, men for omtrent en tredjedel oppstår ingen bedring, eller til og med en forverring. I tillegg mangler de fleste studiene en kontrollgruppe som har blitt behandlet konservativt.

Derfor gir kirurgisk reseksjon (fjerning) av tornutskuddene egentlig bare mening ved et alvorlig funn: Vi snakker om en utbredt symptomatikk som ikke bare er synlig på røntgenbildene, men også i det scintografiske funnet, og om smerter og bevegelsesbegrensninger som ikke kan behandles effektivt med konservativ behandling (medisiner pluss fysioterapi).

Ved ryggproblemer er den beste behandlingen meningsløs hvis ikke eventuelle eksisterende salproblemer også blir adressert (og dårlig tilpassede, trykkende saler er ikke sjelden en årsak til eller forsterker ryggproblemer).

Her kommer vi inn i bildet: Som saleksperter vet vi nøyaktig hva som er viktig. Salene våre tilpasses individuelt etter hesten din sin rygg. I tillegg har vi en rekke løsninger som gjør ridning mer skånsom for hestens rygg. Er du interessert?