Forebygge ryggproblemer hos hester
Å forebygge er bedre enn å behandle
Ryggproblemer ser ut til å være vanligere hos både hester (og mennesker ...) i dag enn noen gang tidligere. Livsstilen vår – og livsstilen vi samtidig har "påtvunget" våre kjære ridehester – spiller sannsynligvis en ganske viktig rolle i dette. Derfor må vi i enda større grad bevisst spørre oss selv hva vi kan gjøre for å forebygge ryggplager.
Den naturlige livsstilen til en hest har åpenbart svært lite til felles med det livet hester lever i dagens moderne verden – bokser, kjedelige paddocker uten gress, og generelt sett gjerder, hodelag, ryttere og saler fantes åpenbart ikke på de vide gresslettene der forfedrene til hestene våre levde. (For øvrig fantes heller ikke den tunge og harde arbeidsinnsatsen som arbeidshester og militærhester ble utsatt for under ofte grusomme forhold de siste århundrene – alt var altså ikke bedre før heller).
Fortvil ikke – heller ikke for oss var byer, biler eller kontorarbeidsplasser en del av naturens plan. Likevel kan vi holde ryggen vår sunn – avhengig av utgangspunkt og personlige forutsetninger krever det litt (eller litt mer) tid, disiplin og oppmerksomhet. Men det er definitivt mulig. Slik bør du også tenke for hesten din: Et ryggvennlig hesteliv er ikke lenger en selvfølge – men det er fullt oppnåelig.
1. Øvelser for å styrke ryggmuskulatur
1.1. Jobbe på bakken
- Stang- og cavalettitrening – altså å gå over hindringer på bakken.
- Hyppige overganger mellom ulike gangarter.
- Rygging.
- Sideførende øvelser.
- Bøyearbeid i form av sirkler, buer og slangelinjer.
Tips: I terrenget ligger forutsetningene for variert bevegelsestrening naturlig til rette. Bruk naturen og hestens instinkter som hjelpere! Mange «øvelser» som kan kreve motivasjon i ridehallen eller på banen, oppstår helt naturlig og spontant under en tur i skog og mark. Hvis mulig, bør du også benytte terreng med stigninger og bakker (små bakker eller skråninger fungerer fint). For viderekomne: Prøv det samme i revers – rygging opp og ned.
1.2. Ridning
- Hyppige overganger mellom gangarter.
- Rygging og sideførende øvelser.
- Galopp og små sprang.
- Regelmessige vekslinger mellom arbeidsholdning (oppreising), strekkholdning og avslappet skritt på lange tøyler – med andre ord, mellom spenning og aktiv/passiv avspenning.
2. Ridning som er bra for hesteryggen
2.1. Sunn ridning og aktivisering
Det som derimot ikke alle fritidshester trenger, er samling. Tvert imot bør du være forsiktig med å ri hesten din i oppreising, altså med hevet hals og hodet i lodd, over lengre tid dersom du ikke er hundre prosent sikker på hva du gjør. Hvis bakparten og ryggen (ennå) ikke er sterke nok til oppgaven, kan en slik holdning skade bevegelsesapparatet.
Uansett: Å bare ta det med ro og håpe at hesten av seg selv gjør det riktig, er dessverre ingen løsning. Hesten gjør ikke det rette av seg selv, men låser ryggen. Den må lære å slippe ryggen og bære rytteren med musklene i stedet for med skjelettet. Dette skjer ikke over natten, men krever langsiktig og tålmodig trening, der den nødvendige muskulaturen i rygg, buk og bakpart først må bygges opp. Overbelastning og for tidlig krav er like skadelig som å la hesten gå passivt og slappe av uten mål.
Aktivisering begynner derfor fra bakken, uten rytter – med øvelser som fremmer en avslappet hodestilling, løsner ryggen, trener balansen og styrker muskulaturen i bakpart, rygg og buk. Disse øvelsene gjør hesten i stand til å bære en rytter i det hele tatt – og bakkenært arbeid bør være en del av treningen også for «avanserte» hester.
Senere legges øvelser under sal til. Målet er gradvis å utvikle hoftevippen gjennom undertråkk med bakparten, en løs og opphøyd rygg samt strekkholdning av halsen. Med økende undertråkk kan halsen løftes fra strekkholdning til arbeidsholdning, samtidig som hodet holdes i lodd.
Målene for aktivisering med tanke på ryggvennlig ridning er:
- Undertråkk med bakparten og bøyde haser for å avlaste forparten.
- Opphøyd og fritt bevegende rygg.
- Senkning av hodet med forlenget hals i enten strekkholdning (nedover) eller arbeidsholdning (oppreist).
Rytterens sittestilling er naturligvis også avgjørende i alt dette: Dersom du krever en symmetrisk, opphøyd og fritt bevegende rygg av hesten, kan du ikke selv sitte skjevt eller «klemme» deg fast på hesten. Et løst og bevegelig bekken er en forutsetning for hestens løsgjorthet. La sittestilling din korrigeres nådeløst om nødvendig – og ta til deg rådene!
2.2. Den riktige salen
Salen tjener ikke bare til å gi rytteren en så behagelig og trygg sits som mulig på hestens rygg – den har også den viktige funksjonen å fordele rytterens vekt så «langt og bredt» som mulig på hestens rygg. Dette reduserer trykket som virker på ryggen (belastning per flate) og sørger for en jevnere og mer skånsom belastning av ryggmuskulaturen.
For at salen skal kunne oppfylle denne funksjonen, må den ha en så stor kontaktflate som mulig, hvor svingningen følger den individuelle formen på hestens rygg nøyaktig. Hvis salen hviler på for korte salputer, danner en bro, eller vipper over tyngdepunktet, går verdifull kontaktflate tapt; saltrykket og belastningen på ryggmuskulaturen øker.
Andre viktige aspekter ved salens passform er:
- Skulderfrihet – skulderen må være fri i stand og kunne gli friksjonsfritt under salen i bevegelse.
- Mankefrihet – salen skal verken i stand eller i bevegelse komme i kontakt med manken.
- Ryggsøylefrihet – kanalbredden mellom salputene må være bred nok til at salen ikke berører ryggsøylen (heller ikke ved bøyninger).
- Lendefrihet – salen må ikke belaste området over lenderyggen (bak siste ribbein).
- Albuefrihet – selv om det ikke direkte gjelder salens passform, er det også viktig at hestens albuer ikke gnager mot salen.
Feil i salens passform kan forårsake alt fra åpenbare trykkskader til uforklarlig halthet – og nesten alltid er ryggen involvert.
Salens passform bestemmes av følgende egenskaper:
- Kanalbredde og vinkling av bomjernet: avgjørende for mankefrihet og skulderfrihet.
- Bredde på kanal mellom salputene: viktig for ryggsøylefrihet.
- Lengde: viktig for lendefrihet.
- Bredde og svingning i salbommen: avgjørende for optimal utnyttelse av kontaktflaten.
- Polstring: også viktig for optimal utnyttelse av kontaktflaten.
Saler med muligheter for etterjustering er spesielt fornuftige: Formen på hestens rygg kan endre seg betydelig gjennom muskeloppbygging og -nedbrytning, også etter vekstfasen. En dyr, spesialtilpasset sal uten mulighet for justering er derfor ikke nødvendigvis en klok investering. Det er bedre å satse på en sal med justerbar salbom og mest mulig fleksibel polstring!
Forresten: Hos Iberosattel® produserer vi nettopp slike saler – individuelt tilpasset, etterjusterbare og kompromissløst ryggvennlige. Hvis du vil vite mer, kan du ta en titt på vår nettside og bestille vår brosjyre med prisliste.
3. Fri bevegelse
Vi ønsker ikke (og kan ikke) sende hestene våre tilbake til steppene … Men vi kan gi dem et snev av «tilbake til naturen» hver dag: i form av fri bevegelse – uten sal og kommando, der de følger naturlige bevegelsesimpulser. Fri bevegelse «smører» hele den kompliserte mekanismen i bevegelsesapparatet. Jo mer en hest kan bevege seg fritt, desto bedre har muskler, sener, ledd og bein det, desto bedre tåler hesten belastningen ved ridning, og desto mindre sannsynlig blir det med spenninger, feilstillinger og belastningsskader.
3.1. Hvordan kan en moderne hest bevege seg fritt?
3.1.1. Den beste holdningen
På samme måte anbefales gruppedrift i en moderne løsdriftstall, aktivstall eller paddocktrail: Disse holdningsformene legger bevisst vekt på å skape artstilpassede bevegelsesinsentiver. Dette inkluderer maksimal avstand mellom kraftfôr-, grovfôr- og vannstasjoner, samt mellom hvile-, aktivitets- og tilfluktsområder. Gjennom gjerder og/eller naturlige hindringer blir grunnplanene mer interessante, og veiene blir forlenget gjennom kunstige omveier.
3.1.2. Når det ikke er mulig å oppnå god holdning
Hvis du er tvunget til å holde hesten din utelukkende i paddock eller boks, har du et stort ansvar: Du må aktivt sørge for tilstrekkelig bevegelse – daglig, i tillegg til ride-treningen. Bakkearbeid er bra – men vurder også regelmessige turer.
Det er ingen tvil om at gåturer er noe som for mange hester først må læres – det kan bukkes, pauser tas, de kan stirre ut i luften, bli redde eller panisk prøve å rømme... Dette kan være slitsomt i starten... og er egentlig ikke hva mange drømmer om med hesten sin. Men gåturer er også gøy, det handler om gjensidig tillit, det er noe både hesten og forholdet deres kan vokse av – og det er godt for ryggen (forresten også din).
En annen nyttig detalj når man setter sammen artstilpassede bevegelsesinsentiver i et ellers ikke artstilpasset livsmiljø, er å fôre fra bakken: Artstilpasset beiting med senket hode slapper av ryggmusklene og avlaster leddene! Dette kan for eksempel implementeres ved å gi kraftfôr i en bøtte eller skål på bakken i stedet for en trau i brysthøyde.
4. Riktig for for muskler og ledd
For å forebygge spesifikt sykdommer i bevegelsesapparatet, brukes ofte fôrtilskudd med følgende ingredienser:
- Urtemikser med teufelskrallen, hestehale, mjødurt og brennesle.
- Hyben, chiafrø, gurkemeie- og ingefærrot eller deres ekstrakter.
- MSM (organisk svovel), kiselsyre.
- Fôrtilskudd med grønnleppet muslingekstrakt, hyaluronsyre, kondroitin, kollagenhydrolysat og/eller glukosaminoglykaner.
Urtemikser, Power Joint & Co. kan ikke alene forhindre ryggproblemer – men de kan definitivt støtte og hjelpe til en ryggvennlig livsstil.